Flores ved Europas ytterkant

Lukten av fuktig torv og salt traff meg i det SATA Dash 8-flyet landet på den korte rullebanen i Santa Cruz. Her finnes ingen filtrert luft. Du går av flyet og kjenner umiddelbart tyngden av luftfuktigheten fra Atlanterhavet. Støvlene mine var fortsatt gjørmete etter en uke på São Jorge, og i løpet av ti minutter på vei mot den lille terminalen ble lett duskregn til et vannrett skyllregn. Det er Flores i et nøtteskall. Øya bryr seg ikke om reiseplanen din eller tørre klær. Den er værhard, fylt med lyden av dundrende vann og fullstendig likegyldig til turisme.

Øyas karakter og hvem den passer for

Flores er endestasjonen. Dette er det vestligste punktet på den europeiske kontinentalplaten, og det merkes. Atmosfæren er tung, grønn og vertikal. Hvis du ser etter hvite sandstrender og servitører som bringer deg drinker under en parasoll, har du kommet til feil sted. Denne øya er for folk som vil gå tur til knærne verker, bade i iskalde fossefall og spise det den lokale tascaen bestemte seg for å lage den morgenen.

Hvem den er for: Hardbarka turgåere, soloreisende som trives i eget selskap, og alle som foretrekker en 125cc moped fremfor turistbuss. Hvem som bør droppe den: Reisende som trenger forutsigbart vær, uteliv eller luksusshopping. Blir du gretten når et fly kanselleres på grunn av tåke, bør du holde deg på fastlandet.

Sesong og timing

Været er sjefen her.

Juni til august: Dette er vinduet ditt. Hortensiaene, som er overalt, står i full blå blomst. Atlanterhavet er rolig nok til at fergen fra Corvo går stabilt.
September til oktober: Min favorittid. Folkemengdene (det lille som finnes) tynnes ut, og vannet er på sitt varmeste, rundt 22°C. Du vil fortsatt bli regnet på, men det er et varmt regn.
Vinter: Total isolasjon. Mange gjestehus stenger, og vinden kan nå 100 km/t. Det er rått og ensomt, kun for de spesielt interesserte.

Kystperler og landemerker

Glem de polerte utsiktspunktene. Gå for det upolerte.

Poço da Alagoinha: Også kjent som Poço das Alagoinhas. Dette er en fjellvegg med rundt tjue fosser som stuper ned i en lagune. Ikke bare ta et bilde og dra; sitt der i en time og lytt til vannet.
Fajã Grande: Europas vestligste landsby. Klippene bak den er enorme. Det finnes en badeplass ved enden av veien der Atlanterhavet dundrer inn mot den svarte vulkanske steinen.
Rocha dos Bordões: Enorme vertikale basaltsøyler som ser ut som et gigantisk kirkeorgel. Den ligger rett ved hovedveien, så du trenger ikke engang gå tur for å se den.
Poço do Bacalhau: En 90 meter høy foss rett i Fajã Grande. Du kan bade i kulpen i bunnen, men vannet vekker deg raskere enn en dobbel espresso.

Fergeruter og adkomst

Å komme seg hit er en tålmodighetsprøve, noe som holder masseturismen unna.

Fly: SATA Air Açores flyr daglig fra Ponta Delgada (São Miguel) og Horta (Faial). Dette er små fly som fylles opp raskt. Bestill måneder i forveien.
Ferger: Atlanticoline opererer “Yellow Line” om sommeren, som forbinder Flores med Corvo og tidvis den sentrale øygruppen. Vær advart: overfarten fra Faial til Flores tar rundt 8 til 10 timer, og sjøen er ofte voldsom. De fleste velger fly.
Dagstur til Corvo: Ta en liten zodiac-båt fra Santa Cruz eller Lajes. Det koster rundt 50 EUR tur-retur og er den eneste måten å se den minste øya i øygruppen på.

Transport på bakken

Ikke stol på bussen. Rutetabellen er lagt opp for skolebarn og lokalbefolkning, ikke turgåere.

Leiebil: Det finnes bare noen få utleiere (som Autatlantis eller Ilha Verde). Hvis du ikke bestiller bil seks måneder i forveien, får du ingen.
Moped: Jeg leide en 125cc moped for rundt 35 EUR dagen. Det er den beste måten å navigere de smale, svingete veiene på, men se opp for kuer. De eier veien her.
Fotturer: Mange stier er lineære. Du må avtale med en taxi for å bli sluppet av ved starten. En tur fra Fajã Grande tilbake til innsjøene koster rundt 15-20 EUR.

Her bør du bo

Fajã Grande: Det er her du vil være. Her får du de beste solnedgangene, de mest dramatiske klippene og et par gode spisesteder som Maresia.
Santa Cruz das Flores: Praktisk fordi det er nær flyplassen og det eneste ordentlige supermarkedet. Greit for den første natten, men det mangler dramaet fra vestkysten.
Lajes das Flores: Hovedhavnen. Det er rolig og autentisk, men litt langt unna de beste turstiene.

Lokal mat og kveldsrytme

Å spise ute er billig og upretensiøst.

Hva du bør spise: Prøv Morcela com inhame (blodpølse med jams) eller den lokale osten, som er skarp og hard. Fersk fisk som Veja (papegøyefisk) er en gjenganger.
Kostnad: Et måltid på en lokal taverna koster mellom 12 og 18 EUR inkludert vin. En kaffe koster rundt 0,80 EUR.
Uteliv: Ikke-eksisterende. Utelivet ditt består i å se solnedgangen i Fajã Grande med en Super Bock-øl fra den lokale snackbaren.

Praktiske overlevelsestips

Kontanter: Ta med rikelig. Små kafeer i landsbyer som Ponta Delgada (den på Flores, ikke São Miguel) tar ikke kort. Det finnes minibanker i Santa Cruz og Lajes.
Dekning: 4G er overraskende bra i tettstedene, men forvent null signal så snart du beveger deg ned i en fajã eller går tur innover mot innsjøene i innlandet.
Vann: Vannet i springen er trygt og smaker bedre enn flaskevann.
Utstyr: Ta med en regnjakke av høy kvalitet. Ikke en billig poncho – en skikkelig Gore-Tex-jakke. Været skifter hvert tiende minutt.

Hemmelige stier vs turistfeller

Oppskrytt: Hovedutsiktspunktet for de syv innsjøene (Sete Lagoas) kan bli folksomt når en turistbuss svinger innom. Vent ti minutter; de drar alltid raskt videre.
Hemmelig flukt: Gå stien fra Ponta Delgada til Fajã Grande (PR1 FLO). Det er en krevende tur på 13 km langs de nordlige klippene. Jeg så ikke et eneste annet menneske på fire timer. Du går gjennom forlatte steinhus og har hele havet for deg selv. Det er det mest isolerte jeg har følt meg på mange år, og det var helt perfekt.