Den lange fergen til Vis

Dieseleksosen fra Jadrolinija-fergen traff meg før vi i det hele tatt hadde passert moloen i Split. Det er en to og en halv timers tur ut til Vis, og akkurat den avstanden er grunnen til at de verste hordene av dagsturister vanligvis holder seg unna. Da de grå kalksteinsryggene endelig steg opp av Adriaterhavet, var jeg dekket av saltsprut og klar for å bytte ut sekken med en sliten moped. Her finnes det ingen massive feriesteder, bare masse spisse steiner, kald vin og den typen stillhet man bare finner på en øy som var stengt for omverdenen i førti år.

Øyas karakter og hvem den passer for

Vis er den bebodde øya som ligger lengst fra det kroatiske fastlandet, og det merkes. Siden den var en jugoslavisk militærbase frem til 1989, slapp den unna bølgen av stygge betonghoteller som ødela andre deler av kysten. Stemningen er rå og funksjonell. Du ser gamle menn som bøter garn i havnene og forfalne steinhus som ingen har giddet å gjøre om til luksusvillaer ennå.

Hvem øya passer for: Dette er for soloreisende som vil leie en 125 kubikks moped og forsvinne ned en grusvei. Det er for turgåere som ikke har noe imot bratte, tornete stier, og alle som foretrekker en kald øl på en brygge fremfor en cocktail til tre hundre kroner på en beach club.

Hvem som bør styre unna: Hvis du må ha sandstrand med parasollservice, bør du bli i Split eller dra til Bol. Hvis du vil ha uteliv med VIP-bord, kommer du til å kjede deg i hjel. Vis stenger tidlig, og terrenget er nådeløst hvis du ikke er forberedt på å svette.

Sesong og når du bør dra

Jeg kom hit i slutten av september, som er det perfekte tidspunktet. Adriaterhavet er fremdeles varmt nok for en svømmetur, men den kvelende varmen fra juli og august har gitt seg.

Mai til juni: Øya er grønn, villblomstene blomstrer og turstiene er overkommelige. Vannet er friskt, men det er nesten ingen andre turister der.
Juli til august: Unngå dette hvis du kan. Yachtenes inntog fører til stive priser på tavernaene (konobaene), og sola steker deg levende på de åpne kalksteinsstiene.
September til oktober: Dette er høysesong for kjennere. Druehøstingen er i gang, havet er som et badekar, og du kan faktisk få et bord på de gode stedene i Komiža uten reservasjon.

Kystperler og landemerker

Stiniva Cove: Du har sett bildene. En smal åpning mellom to massive klipper. Her er realiteten: turen ned er en bratt, glatt omgang med løs grus. Ikke gjør det i flip-flops. Kommer du dit etter klokken 10:00, er det stappfullt av utfluktsbåter fra Hvar. Dra klokken 07:00 eller la være.

Srebrna Beach: Dette er min favoritt. Navnet betyr sølvstranden, oppkalt etter de massive, flate, hvite steinene som lyser opp under vannet. Her er det ingen bar, ingen musikk, og rikelig med plass til å finne sitt eget svaberg.

Militærtunnelene: Du kan ta en guidet tur, men jeg foretrakk å snoke rundt på egen hånd ved den gamle ubåtpenna i Parja. Det er et massivt betonghull hugget rett inn i fjellsiden. Det er nappe, kaldt og en påminnelse om at denne øya var en festning lenge før den ble et feriemål.

Mount Hum: Det høyeste punktet på øya. Du kan kjøre moped nesten helt opp, men den siste biten til det lille kapellet Sveti Duh gir deg utsikt over hele skjærgården. På en klar dag kan du se helt til Italia.

Fergeruter og adkomst

Du må reise via Split. Det finnes ingen annen vei.

Jadrolinija: Dette er det statlige selskapet. Bilfergen er treg, men har et dekk hvor du faktisk kan puste inn sjøluften. En enkeltbillett for gående koster rundt 8 euro.
Krilo: De kjører hurtigbåter (katamaraner). Det tar rundt 90 minutter, men du er innesperret i en kabin med klimaanlegg uten tilgang til dekk.
Havnen: I Split går fergene fra Gat Sv. Duje. Kjøp billetter på nett eller i kiosken ved jernbanesporet, men vær tidlig ute om sommeren hvis du ikke vil stå oppreist hele turen.

Transport på øya

Ikke bry deg med bil. Gatene i Vis by og Komiža ble bygget for esler, ikke SUV-er.

Mopeder: Dette er den eneste måten å se øya på. Lei en 125cc hvis du har lappen; bakkene er for bratte til at en 50cc takler dem med verdigheten i behold. Regn med å betale rundt 30 til 40 euro dagen.
Sykkel: Kun for masochister. Øya er i praksis én stor bakke.
Buss: Det går en lokalbuss som korresponderer med fergeankomstene mellom Vis by og Komiža. Den er billig og pålitelig, men den tar deg ikke med til de skjulte vikene.

Her bør du bo

Vis by: Det er her fergen slipper deg av. Byen er mer polert, med lange steinmoloer og noen gode vinbarer. Dette er det beste utgangspunktet hvis du vil ha enkel tilgang til fastlandet eller utforske den østlige siden av øya.

Komiža: Ligger på motsatt side av øya og er en ekte fiskerlandsby. Den er røffere, mer autentisk og har bedre solnedganger. Husene ligger klistret helt opp til vannkanten. Vil du føle at du faktisk har rømt fra verden, er det her du skal bo.

Landsbyene i innlandet: Steder som Podšpilje eller Marine Zemlje er fantastiske hvis du vil bo i et gammelt steinhus omgitt av vingårder. Du trenger egne hjul, men stillheten om natten er verdt det.

Lokal mat og kveldsrytme

Maten her handler om det havet ga fra seg samme morgen.

Pogača od Viša: Denne må du spise. Det er en tykk, salt brødpai fylt med sardiner, løk og kapers. Det er det ultimate drivstoffet for backpackere.
Vugava: Dette er den lokale hvitvinen. Den er kraftig, honningfarget og treffer deg som en murstein hvis du drikker den i sola.
Priser: Et måltid på en skikkelig konoba koster mellom 20 og 30 euro. Det er ikke kjempebillig, men kvaliteten på olivenoljen og fisken er i øverste sjiktet.
Vann: Kranvannet på Vis er overraskende bra. Det kommer fra en underjordisk vulkansk kilde. Fyll flasken selv og spar miljøet for plast.

Praktiske tips for å overleve

Kontanter: Selv om de største restaurantene i Vis by tar kort, vil de små konobaene og mopedutleierne ofte ha kontanter (Euro). Det finnes minibanker i begge hovedbyene, men de går ofte tomme i helgene.
Dekning: 4G-nettet er solid i byene, men så snart du slipper deg ned i en vik som Pritišćina, er du helt utenfor allfarvei.
Rytme: Alt stenger noen timer på ettermiddagen. Gjør unna fotturene tidlig, finn en vik når varmen er på det verste, og ikke forvent middag før tidligst klokken 20:00.

Skjulte steder vs turistfeller

Overskrytt: Den blå grotten (Modra Špilja) på Biševo. Du bruker to timer i kø i en turistbåt for å tilbringe fem minutter inne i en hule. Det er pent, men det kommersielle sirkuset ødelegger hele opplevelsen.

Hemmelig flukt: Dra til sørkysten og leit etter geitestiene som fører ned til Pritišćina. Det er en av de minste buktene på øya, knapt stor nok for to hus og et par fiskebåter. Kommer du dit en tirsdag morgen, har du sannsynligvis Adriaterhavets klareste vann helt for deg selv. Eventuelt kan du droppe strendene og gå stien fra Komiža til kirken Sveti Blaž. Det er en røff tur gjennom buskaset, og du kommer ikke til å se en eneste turgruppe.