Lavt gir på Koh Yao Noi

Jeg gikk av den lange trebåten ved Manoh Pier og kjente fuktigheten treffe meg som et vått håndkle. Ingen masete selgere som skrek om timeshare eller neongrønne bøtter med billig vodka. I stedet hørte jeg bare den fjerne duren fra en traktor og lukten av tørket fisk og diesel. Jeg ga 300 baht for en herja Honda Click til en fyr under et plasttak, spente sekken fast på gulvbrettet og satte kursen nordover. Etter fem minutter måtte jeg bremse for en geitefamilie som krysset veien. Dette er den versjonen av Thailand folk påstår ikke finnes lenger.

Øyas karakter og hvem den passer for

Koh Yao Noi er motgiften til det overpolerte vanviddet i Phuket og klatre-massene i Railay. Det er en landlig, overveiende muslimsk øy der livet dreier seg om fiske og utvinning av gummi snarere enn happy hours. Stemningen er treg, støvete og kompromissløst lokal.

Hvem den er for: Dette er for reisende som foretrekker hengekøye framfor solseng. Hvis du liker å navigere smale stier på scooter, spise sterk massaman-curry ved et plastbord og se hornfugler fly over rismarkene, vil du elske det her.

Hvem som bør styre unna: Hvis du må ha kritthvite strender med turkis vann rett utenfor døra, kommer du til å bli irritert. Vannet her styres av tidevannet og er ofte grumsete. Hvis du er ute etter festing til langt på natt eller luksusshopping, bør du holde deg på fastlandet.

Sesong og rytme

Øya følger den vanlige rytmen i Andamanhavet. November til april er den tørre perioden. Jeg har vært her i januar når himmelen er flat og hardblå, og varmen er overkommelig så lenge man er i bevegelse på en sykkel.

Mellomsesongene i mai og oktober er et sjansespill. Du får kraftige regnskyll på ettermiddagen, men prisene på overnatting halveres og du har de nordlige stiene helt for deg selv. Unngå august og september hvis du hater gjørme; jordveiene i innlandet forvandles til glatt, rød leire som kaster deg av scooteren på et blunk.

Kystperler og landemerker

Østkysten er der det skjer, selv om å si at det “skjer” noe er en overdrivelse.

Pasai Beach: Dette er hovedstrekningen. Den er ikke best for bading ved lavvann fordi den forvandles til en mudderflate, men det er det beste stedet for en kald øl mens kalksteinsklippene i Phang Nga-bukten farges lilla i skumringen.

Nordspissen: Følg hovedveien nordover til asfalten tar slutt. Du kommer til en rekke grusveier gjennom jungelen som fører til små viker uten navn. Det er her du finner den rå naturen. Trærne er tette, apene bråker, og du ser ikke et eneste feriested.

Rismarker og vannbøfler: Midt på øya er det åpne sletter. Å se en vannbøffel stå midt i en grønn mark med en massiv kalksteinsklippe i bakgrunnen er det ultimate Yao Noi-motivet.

Fergeruter og adkomst

Det er enkelt nok å komme hit til at det ikke er et prosjekt, men hardt nok til at turbussene holder seg unna.

Fra Phuket drar du til Bang Rong Pier. Ikke ta privat taxi; bruk den lokale songthaew-en fra Phuket Town hvis du vil spare penger. Hurtigbåter går nesten hver time og tar rundt 30 minutter. Longtail-båtene er billigere, tar 45–60 minutter og er mye bedre for sjela.

Fra Krabi drar du til Tha Len Pier. Longtail-båtene herfra er ikoniske og snirkler seg mellom enorme klippeformasjoner før de slipper deg av ved Manoh Pier sør på øya.

Transport på øya

Lei en scooter. Punktum. Øya er for stor til å gå og for kupert for en billig tråsykkel med mindre du har lunger av stål.

Regn med å betale 200 til 300 baht per dag for en 125cc-sykkel. Sjekk bremsene før du forlater piren; noen av disse syklene har sett sine beste dager for tiår siden. Veiene er for det meste asfalterte og i grei stand, men se opp for nedfallne palmeblader og en og annen slange. Det finnes ingen trafikklys. Hjelm er teknisk sett påbudt, og ærlig talt, med måten de lokale kidsa flyr rundt svingene på, vil du ha en.

Her bør du bo

Tha Khao: Dette er stedet for backpackere og de som reiser alene. Det ligger litt lenger nord, er roligere og har en håndfull billige bungalower og lokale kafeer. Det føles mer koblet på øyas puls.

Pasai: Bo her hvis du vil ha gangavstand til de få barene og restaurantene som holder åpent etter klokka 21:00. Det er mer praktisk, men litt mer turistifisert etter Yao Noi-standard.

Innlandet: Det finnes noen få homestays gjemt i gummiplantasjene. Bo her hvis du vil våkne til lyden av haner og se hvordan lokalbefolkningen faktisk lever.

Lokal mat og kveldsrytme

Maten her er sør-thailandsk, noe som betyr at den er sterk nok til å få øynene til å renne.

Nattmarkedet: Ligger i hovedlandsbyen nær 7-Eleven. Her får du den beste friterte kyllingen og sticky rice for småpenger. Se etter bodene som selger Roti – versjonen med banan og egg er en klassiker.

Tavernaer og kafeer: De fleste steder er familiedrevne. Finn et sted der menyen er kort og de lokale spiser. Unngå alt som ser for vestlig ut med mindre du vil betale trippel pris for en middelmådig burger.

Alkohol: Husk at dette er en muslimsk øy. De fleste lokale restauranter serverer ikke alkohol. Respekter det. Det finnes noen få barer langs kysten som serverer kald Chang og Singha, men ikke forvent noe rave-party.

Overlevelsestips

Kontanter: Det finnes noen minibanker i hovedlandsbyen (Manoh-området). De fungerer vanligvis, men ikke stol blindt på dem. Ta med nok thailandske baht til å dekke oppholdet. Små butikker og tavernaer tar kun kontanter.

Dekning: AIS og TrueMove har solid 4G-dekning over det meste av øya. Selv på stiene i jungelen hadde jeg som regel nok signal til å sjekke kartet.

Rytme: Alt starter tidlig. Morgenmarkedet er ferdig klokka 09:00. Ved 22-tiden er øya stort sett stille. Juster din egen klokke, ellers går du glipp av de beste delene av dagen.

Hemmelige steder vs turistfeller

Det overvurderte: Ikke kast bort tid på organiserte “Four Islands”-båtturer hvis du hater folkemengder. Du blir bare dumpet på en strand sammen med 200 andre som kom med hurtigbåt fra Phuket.

Den hemmelige flukten: Lei en kajakk fra Tha Khao ved høyvann og padle ut til de små øyene rett utenfor kysten, eller dra inn i mangrovene på vestsiden av øya. Det er nappe, stille, og du vil sannsynligvis være den eneste der. Hold også utkikk etter “Big Tree” (Ao Kian) – det er et massivt tabaek-tre i den nordlige jungelen som får deg til å føle deg veldig liten på den aller beste måten.